Refleksjonsnotat vdr arbeidskrav 3 til IKT307; Informasjonskompetanse
Arbeidsprosessen
I arbeidet med dette arbeidskravet benyttet vi oss av Diigo og Wiki.
Diigo er et verktøy for å samle, systematisere og dele bokmerker, linker ol på internett.
Wiki er kort fortalt et verktøy for å publisere informasjon, der flere kan bidra.
Vår Diigo-gruppe og Wiki finner du her;
Diigo-gruppen
Wiki - ungdom og medievanar
Selve arbeidsprosessen var lærerik i seg selv. Det å praktisk skulle samarbeide om en konkret oppgave midt oppe i karaktersetting og eksamensforberedelser, stiller krav til blant annet gode verktøy og kompetanse til å utnytte de mulighetene disse gir oss. Ingen på gruppa hadde benyttet Diigo tidligere og ingen hadde laget Wiki-løsninger før, så i utgangspunktet var dette en aldri så liten utfordring for oss.
Vi ble raskt enige om hvordan vi skulle gå frem for å "tagge" funnene vi gjorde under vårt informasjonssøk på internett. Diigo erfarte vi at var et meget nyttig verktøy i prosessen med å innhente informasjon og dele denne. På tross av en viss språklig forvirring med bokmål og nynorsk om hverandre i taggingen, klarte vi å utnytte dette verktøyet på en god måte i prosessen.
Wikien opprettet vi raskt, fordelte hovedområder mellom oss, og la inn aktuell informasjon. Det viste seg å være enklere enn vi fryktet. Wiki er et enkelt og godt verktøy, med lav brukerterskel. Vi har også gått gjennom de andres hovedområder og lagt inn tilleggsinformasjon. En lærerik prosess ut ifra at vi ser at vi med hell kan benytte dette som et verktøy i undervisningssammenheng. Lav brukerterskel, god tilgjengelighet og mulighet for å dele informasjon raskt og effektivt legger et godt grunnlag for videre bruk i vår egen undervisning.
Veien videre
Gjennom arbeidet med 3.arbeidskrav, og forsåvidt hele IKT307-modulen, har vi fått teste nye verktøy som jeg ser jeg kan dra nytte av i min undervisning. Jeg har fått mer kunnskap om hvordan ungdom spesielt benytter internett og ulike verktøy, og hvordan informasjonssamfunnet har endret seg. Våre elever har tilgang til enorme mengder informasjon, og skolens fokus er ikke lenger på praktisk opplæring i bruk av skriveprogram. Skolen må derimot lære elevene å forholde seg disse enorme mengdene informasjon. Vi må lære elevene å vurdere den informasjonen de har tilgjengelig, lære de kildekritikk og lære de kildevurdering.
Spesielt gjennom arbeid med Diigo og Wiki kan man trene elevene i kildekritikk og kildevurdering. TONE er et eksempel på en praktisk tilnærming til kildekritikk og kildevurdering. Men i tillegg til å lære seg å vurdere informasjonskildene, må man også ha fokus på hva man selv presenterer og publiserer. Delingskulturen er innarbeidet i ungdoms bruk av internett. For mange er altfor ukritiske til hva de publiserer og deler på nett, det være seg på Facebook eller i en fagartikkel i en Wiki. Artikkelen Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10 (Dalgarden, Ottestad, Tømte), tar for seg nettopp disse problemstillingene som en utfordring for skolen.
Jeg vil forsøke å ta med meg disse tankene videre i min pedagogiske praksis. Elevene må trenes til kritisk tenkning og refleksjon. Dette er kanskje det viktigste vi kan lære dem.
fredag 20. mai 2011
søndag 3. april 2011
IKT307 2.arbeidskrav
Undervisningsopplegget
Bakgrunnen for arbeidskrav 2 er et undervisningsopplegg som omhandler bruk av nettverktøy/sosiale media.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt i et tema som skal gjennomføres i bruker- og driftsstøtte, som er et programfag på IKT servicefag. Temaet omhandler repetisjon av utarbeidelse av videomanualer.
Undervisningsopplegget er skissert i presentasjonen under.
Arbeidsprosessen
Det essensielle i forhold til dette arbeidskravet er, slik jeg forstår det, å se hvordan vi kan utnytte oss av delingsnettverk, som f.eks. Del&Bruk (db)til å få innspill på arbeidet vårt. Fremveksten av delingsnettverk har kommet som en naturlig følge av fremveksten av sosiale medier. Kloke hoder har funnet ut at denne teknologien kan vi utnytte i til å dele faglig kompetanse også, ikke bare bursdager og påkledning.
Verden har blitt mindre i det siste. Før måtte man gjerne gjennom noen hotellovernattinger med påfølgende fagseminar for å kunne diskutere konkrete faglige spørsmål. Spesielt i små fagmiljøer som IKT servicefag, merket man behovet for å ha faglige diskusjoner med andre tydelig. Nå kan man bare opprette en faggruppe i et delingsnettverk og sørge for at de andre i fagmiljøet også melder seg inn. Da er plutselig resten av verden veldig nær. Et par tastetrykk og du kan diskutere faglige spørsmål med andre fra hele landet. I mitt tilfelle dreier det seg om å få tilbakemeldinger på et undervisningsopplegg. Kanskje noen har gode erfaringer med noe lignende, eller tips som kan komme godt med.
Jeg liker ideen med og tanken bak delingsressurser som Del&Bruk. I dette tilfellet har jeg slitt med å få benyttet dette verktøyet for å få tilbakemeldinger til mitt undervisningsopplegg. Grunnen til det er ene og alene tidsklemma jeg har rotet meg inn i. Jeg måtte nok vært ute i litt bedre tid om jeg skulle fått noen hensiktsmessige tilbakemeldinger på db. Siden jeg og tidsfrister ikke går helt overens om dagen, valgte jeg å satse på en delingsressurs jeg kjenner godt og er sikker på å få rask respons i. De to skolene i Sogn og Fjordane som har IKT servicefag har det siste året innledet et samarbeid for å styrke faget. Vi har opprettet en felles nettside, SFikt.net. Denne siden er under utvikling, men inneholder blant annet diskusjonsforum, wiki-løsning og lukket lærerområde. Vi arbeider mye med dette nettstedet om dagen, og jeg valgte derfor å bruke dette som et forum for å få tilbakemeldinger på mitt skisserte undervisningsopplegg.
Som antatt, fikk jeg raskt respons fra fagpersoner med både kompetanse og erfaring i å gjennomføre lignende opplegg. Ingen hadde forsøkt å bruke blogg til denne type arbeid, men alle mente dette kunne ha positiv effekt på læringsutbyttet. Spesielt kommentar-delen av oppgaven fikk jeg god respons på, spesielt i forhold til det videre arbeidet med dette. Samtalen rundt kommentarene kan ende opp på et meta-nivå, noe som kan gi elevene et høyere læringsutbytte og større bevissthet rundt det å lage manualer og rettledninger.
Ut over dette fikk jeg tips om å styre oppstarten tydelig, slik at ingen ble sittende lenge for å velge oppgave. Jeg vil derfor ha klargjort en liste over aktuelle programmer på forhånd, og la de som ikke selv raskt klarer å velge seg et program få trekke fra mine forslag.
Det er også lagt inn i tidsrammen tydelige frister for når hver del av oppgaven skal være utført. Dette vises i at feks time 7,9 og 12 i undervisningsopplegget starter påfølgende dager. Er man ikke ferdig med den aktuelle del av oppgaven i timen før, må man belage seg på å gjøre denne delen ferdig hjemme. Opplegget skal ikke behøve gli ut i tid. Jeg ble oppmuntret til å være veldig tydelig på dette i oppstarten. Ut over dette fikk jeg ikke noen vesentlige tilbakemeldinger, annet enn tips og forslag til software for å lage videomanualer og aktuelle programmer som var godt egnet til denne type arbeid.
Ut over dette ble jeg oppmuntret til å gjennomføre opplegget og evaluere det grundig etter gjennomføring. Dette kan være aktuelt å dele fremover på vårt felles nettsted og også i forhold til andre ressurser som f.eks. db.
Bakgrunnen for arbeidskrav 2 er et undervisningsopplegg som omhandler bruk av nettverktøy/sosiale media.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt i et tema som skal gjennomføres i bruker- og driftsstøtte, som er et programfag på IKT servicefag. Temaet omhandler repetisjon av utarbeidelse av videomanualer.
Undervisningsopplegget er skissert i presentasjonen under.
Arbeidsprosessen
Det essensielle i forhold til dette arbeidskravet er, slik jeg forstår det, å se hvordan vi kan utnytte oss av delingsnettverk, som f.eks. Del&Bruk (db)til å få innspill på arbeidet vårt. Fremveksten av delingsnettverk har kommet som en naturlig følge av fremveksten av sosiale medier. Kloke hoder har funnet ut at denne teknologien kan vi utnytte i til å dele faglig kompetanse også, ikke bare bursdager og påkledning.
Verden har blitt mindre i det siste. Før måtte man gjerne gjennom noen hotellovernattinger med påfølgende fagseminar for å kunne diskutere konkrete faglige spørsmål. Spesielt i små fagmiljøer som IKT servicefag, merket man behovet for å ha faglige diskusjoner med andre tydelig. Nå kan man bare opprette en faggruppe i et delingsnettverk og sørge for at de andre i fagmiljøet også melder seg inn. Da er plutselig resten av verden veldig nær. Et par tastetrykk og du kan diskutere faglige spørsmål med andre fra hele landet. I mitt tilfelle dreier det seg om å få tilbakemeldinger på et undervisningsopplegg. Kanskje noen har gode erfaringer med noe lignende, eller tips som kan komme godt med.
Jeg liker ideen med og tanken bak delingsressurser som Del&Bruk. I dette tilfellet har jeg slitt med å få benyttet dette verktøyet for å få tilbakemeldinger til mitt undervisningsopplegg. Grunnen til det er ene og alene tidsklemma jeg har rotet meg inn i. Jeg måtte nok vært ute i litt bedre tid om jeg skulle fått noen hensiktsmessige tilbakemeldinger på db. Siden jeg og tidsfrister ikke går helt overens om dagen, valgte jeg å satse på en delingsressurs jeg kjenner godt og er sikker på å få rask respons i. De to skolene i Sogn og Fjordane som har IKT servicefag har det siste året innledet et samarbeid for å styrke faget. Vi har opprettet en felles nettside, SFikt.net. Denne siden er under utvikling, men inneholder blant annet diskusjonsforum, wiki-løsning og lukket lærerområde. Vi arbeider mye med dette nettstedet om dagen, og jeg valgte derfor å bruke dette som et forum for å få tilbakemeldinger på mitt skisserte undervisningsopplegg.
Som antatt, fikk jeg raskt respons fra fagpersoner med både kompetanse og erfaring i å gjennomføre lignende opplegg. Ingen hadde forsøkt å bruke blogg til denne type arbeid, men alle mente dette kunne ha positiv effekt på læringsutbyttet. Spesielt kommentar-delen av oppgaven fikk jeg god respons på, spesielt i forhold til det videre arbeidet med dette. Samtalen rundt kommentarene kan ende opp på et meta-nivå, noe som kan gi elevene et høyere læringsutbytte og større bevissthet rundt det å lage manualer og rettledninger.
Ut over dette fikk jeg tips om å styre oppstarten tydelig, slik at ingen ble sittende lenge for å velge oppgave. Jeg vil derfor ha klargjort en liste over aktuelle programmer på forhånd, og la de som ikke selv raskt klarer å velge seg et program få trekke fra mine forslag.
Det er også lagt inn i tidsrammen tydelige frister for når hver del av oppgaven skal være utført. Dette vises i at feks time 7,9 og 12 i undervisningsopplegget starter påfølgende dager. Er man ikke ferdig med den aktuelle del av oppgaven i timen før, må man belage seg på å gjøre denne delen ferdig hjemme. Opplegget skal ikke behøve gli ut i tid. Jeg ble oppmuntret til å være veldig tydelig på dette i oppstarten. Ut over dette fikk jeg ikke noen vesentlige tilbakemeldinger, annet enn tips og forslag til software for å lage videomanualer og aktuelle programmer som var godt egnet til denne type arbeid.
Ut over dette ble jeg oppmuntret til å gjennomføre opplegget og evaluere det grundig etter gjennomføring. Dette kan være aktuelt å dele fremover på vårt felles nettsted og også i forhold til andre ressurser som f.eks. db.
torsdag 10. mars 2011
tirsdag 15. februar 2011
Refleksjonsnotat
Som en del av arbeidskravet rundt kurset IKT307, skal det skrives et individuelt refleksjonsnotat over min læringsprosess i dette arbeidet.
Først og fremst vil jeg trekke frem at det var en positiv opplevelse å se, og erfare, at samskrivingsverktøyet til Google dokumenter fungerte så godt. Det har lav brukerterskel og krever lite opplæring før det kan benyttes som et godt verktøy. Erfaringsmessig har jeg en innebygget skepsis til alt som krever innlogging og opplæring, rett og slett fordi det alltid tar lenger tid enn man beregner. Det er alltid noen som ikke får til det de skal, eller ikke får med seg hva de skal gjøre. Samtidig blir de som har fått det til utålmodige mens de venter og mister fokus. Dette er sjelden en god oppstart av en læringsøkt. Men, heldigvis, tidene forandrer seg og min iboende skepsis er i ferd med å avta.
Elevene har høyere kompetanse på IKT nå enn for noen år tilbake. Selv om det selvfølgelig fortsatt er forskjeller i elevenes IKT-kompetanse, ser vi at nivået har hevet seg betraktelig de siste årene. Rapporten ITU Monitor 2009, Skolens digitale tilstand, peker på at det har vært en betydelig heving av elevenes IKT-bruk i skolen, spesielt i videregående skole. Ser vi dette også i sammenheng med fremveksten av sosiale medier som f.eks. Facebook, samt en generell økning i tilgjengelighet og bruk av IKT både i skole og på fritid, forstår også jeg at elevene har et annet utgangspunkt nå enn for bare noen år siden. Et enkelt innføringskurs i Google dokumenter, deling av dokumenter og publisering, er dermed ikke noe problem lenger. Fokuset har dreid seg fra å mestre teknikken til å utnytte teknikken i pedagogisk retning og å fokusere på innholdet.
Strengt tatt vil jeg hevde at jeg personlig innehar meget høy IT-kompetanse. Men jeg erfarer til stadighet at jeg ikke har med K-en i IKT. Som en svoren Facebook-motstander har jeg hatt en relativt lunken tilnærming til sosiale medier. Jeg ser fantastiske muligheter i Web 2.0-teknologien, men den iboende skepsisen mot å kaste seg ut i det har gjort at jeg, selv med et godt utgangspunkt, har blitt akterutseilt på dette feltet. Tømte og Søby diskuterer blant annet dette problemet på deltemeninger.no i artikkelen "Å vokse opp digitalt". Der tar de blant annet opp læreres kompetanse på området:
"Lærere mangler dessuten ofte i stor grad visjonene og den personlige erfaringen knyttet til hva det vil si å praktisere teknologibasert pedagogisk praksis."
Det er skremmende å møte seg selv i døren slik. Kjenner meg desverre igjen i det sitatet. Kjenner meg også igjen i Magnus H.S. sitt innlegg på deltemeninger.no, "Interaktiv skriving gir bedre læring". Han peker for det første på positive trekk ved interaktiv skriving, noe jeg vel må si at jeg etterhvert begynner å innse at har mye positivt ved seg. Videre omtaler han skolen som lite tilpasningsdyktig til de nyere medier. Jeg ser at min skepsis har gjort at jeg har valgt å ikke "slippe løs" meg selv eller elevene på dette feltet.
Først og fremst vil jeg trekke frem at det var en positiv opplevelse å se, og erfare, at samskrivingsverktøyet til Google dokumenter fungerte så godt. Det har lav brukerterskel og krever lite opplæring før det kan benyttes som et godt verktøy. Erfaringsmessig har jeg en innebygget skepsis til alt som krever innlogging og opplæring, rett og slett fordi det alltid tar lenger tid enn man beregner. Det er alltid noen som ikke får til det de skal, eller ikke får med seg hva de skal gjøre. Samtidig blir de som har fått det til utålmodige mens de venter og mister fokus. Dette er sjelden en god oppstart av en læringsøkt. Men, heldigvis, tidene forandrer seg og min iboende skepsis er i ferd med å avta.
Elevene har høyere kompetanse på IKT nå enn for noen år tilbake. Selv om det selvfølgelig fortsatt er forskjeller i elevenes IKT-kompetanse, ser vi at nivået har hevet seg betraktelig de siste årene. Rapporten ITU Monitor 2009, Skolens digitale tilstand, peker på at det har vært en betydelig heving av elevenes IKT-bruk i skolen, spesielt i videregående skole. Ser vi dette også i sammenheng med fremveksten av sosiale medier som f.eks. Facebook, samt en generell økning i tilgjengelighet og bruk av IKT både i skole og på fritid, forstår også jeg at elevene har et annet utgangspunkt nå enn for bare noen år siden. Et enkelt innføringskurs i Google dokumenter, deling av dokumenter og publisering, er dermed ikke noe problem lenger. Fokuset har dreid seg fra å mestre teknikken til å utnytte teknikken i pedagogisk retning og å fokusere på innholdet.
Strengt tatt vil jeg hevde at jeg personlig innehar meget høy IT-kompetanse. Men jeg erfarer til stadighet at jeg ikke har med K-en i IKT. Som en svoren Facebook-motstander har jeg hatt en relativt lunken tilnærming til sosiale medier. Jeg ser fantastiske muligheter i Web 2.0-teknologien, men den iboende skepsisen mot å kaste seg ut i det har gjort at jeg, selv med et godt utgangspunkt, har blitt akterutseilt på dette feltet. Tømte og Søby diskuterer blant annet dette problemet på deltemeninger.no i artikkelen "Å vokse opp digitalt". Der tar de blant annet opp læreres kompetanse på området:
"Lærere mangler dessuten ofte i stor grad visjonene og den personlige erfaringen knyttet til hva det vil si å praktisere teknologibasert pedagogisk praksis."
Det er skremmende å møte seg selv i døren slik. Kjenner meg desverre igjen i det sitatet. Kjenner meg også igjen i Magnus H.S. sitt innlegg på deltemeninger.no, "Interaktiv skriving gir bedre læring". Han peker for det første på positive trekk ved interaktiv skriving, noe jeg vel må si at jeg etterhvert begynner å innse at har mye positivt ved seg. Videre omtaler han skolen som lite tilpasningsdyktig til de nyere medier. Jeg ser at min skepsis har gjort at jeg har valgt å ikke "slippe løs" meg selv eller elevene på dette feltet.
Petter Bae Brandtzæg omtaler et problem jeg tydelig merker at jeg selv har i sin artikkel "Privat 2.0 -mot økt åpenhet og ønsket nettsynlighet" på deltemeninger.no. Personlig sliter jeg litt med å legge ut både informasjon om meg selv og personlige betraktninger i full offentlighet. For mine elever er dette en naturlig sak, kanskje for naturlig for enkelte. Dette er noe skolen må ta på alvor. Vi må lære elevene nettvett på en helt annen måte nå enn tidligere. For å klare det må vi kanskje både mestre teknologien våre elever lever med, i tillegg til å forstå den bedre.
Tilbake til mine konkrete erfaringer med Google docs. Viktigst av alt er kanskje at program og data ligger i "skyen". Det innebærer at både program og data "alltid" er tilgjengelig for elevene. Man er strengt tatt ikke avhengig av overbookede grupperom lenger, ei heller at elevene er avhengig av å møtes for å få løst en oppgave. Problemet med at man har glemt igjen stoffet hjemme er historie. Dette er vel en frustrasjon de fleste lærere har opplevd mer enn nok ganger.
Apropos frustrasjon; Jeg fikk min del av det gjennom utprøvingen av Google docs presentasjonsverktøy. Med min selvutnevnte gode I(k)T-kompetanse, må jeg få påpeke at dette verktøyet bærer tydelig preg av at det er en ny teknologi. Jeg vil ikke si at verktøyet har store mangler. Det er forståelig at programmet er noe begrenset i forhold til lokale presentasjonsverktøy. Jeg vil heller si at de enkle funksjonen som ligger i verktøyet fortsatt inneholder for mange feil og ikke er stabilt nok. En enkel funksjon som å merke tekst og endre farge og størrelse viste seg å være svært tungvint. Antagelig skyldes dette at vi klippet fra et samskrivingsdokument, og det ble tatt med formatering vi ikke kunne se. Andre enkle funksjoner som innrykk og tabulatorbruk virket tilsynelatende, men vi opplevde at ting flyttet på seg på en nokså spøkelsesaktig måte. Det var også litt uvirkelig å åpne den samme presentasjonen, ferdig laget og lagret, på to forskjelllige maskiner, og få opp lysbilder som ikke var direkte identiske. Men, vi kan leve med noen småproblemer, så lenge programmet som helhet faktisk fungerer ganske greit.
Alt i alt må jeg si det var en positiv erfaring å bli kjent med Google docs. Dette er et verktøy vi kan dra nytte av i undervisningen. Jeg skal også prøve ut Etherpad, som er et tilsvarende samskrivingsverktøy. Dette programmet har fått meget gode skussmål av andre som har jobbet en del med samskriving.
Tilbake til mine konkrete erfaringer med Google docs. Viktigst av alt er kanskje at program og data ligger i "skyen". Det innebærer at både program og data "alltid" er tilgjengelig for elevene. Man er strengt tatt ikke avhengig av overbookede grupperom lenger, ei heller at elevene er avhengig av å møtes for å få løst en oppgave. Problemet med at man har glemt igjen stoffet hjemme er historie. Dette er vel en frustrasjon de fleste lærere har opplevd mer enn nok ganger.
Apropos frustrasjon; Jeg fikk min del av det gjennom utprøvingen av Google docs presentasjonsverktøy. Med min selvutnevnte gode I(k)T-kompetanse, må jeg få påpeke at dette verktøyet bærer tydelig preg av at det er en ny teknologi. Jeg vil ikke si at verktøyet har store mangler. Det er forståelig at programmet er noe begrenset i forhold til lokale presentasjonsverktøy. Jeg vil heller si at de enkle funksjonen som ligger i verktøyet fortsatt inneholder for mange feil og ikke er stabilt nok. En enkel funksjon som å merke tekst og endre farge og størrelse viste seg å være svært tungvint. Antagelig skyldes dette at vi klippet fra et samskrivingsdokument, og det ble tatt med formatering vi ikke kunne se. Andre enkle funksjoner som innrykk og tabulatorbruk virket tilsynelatende, men vi opplevde at ting flyttet på seg på en nokså spøkelsesaktig måte. Det var også litt uvirkelig å åpne den samme presentasjonen, ferdig laget og lagret, på to forskjelllige maskiner, og få opp lysbilder som ikke var direkte identiske. Men, vi kan leve med noen småproblemer, så lenge programmet som helhet faktisk fungerer ganske greit.
Alt i alt må jeg si det var en positiv erfaring å bli kjent med Google docs. Dette er et verktøy vi kan dra nytte av i undervisningen. Jeg skal også prøve ut Etherpad, som er et tilsvarende samskrivingsverktøy. Dette programmet har fått meget gode skussmål av andre som har jobbet en del med samskriving.
mandag 14. februar 2011
Gruppearbeid i Google dokumenter
Pedagogisk bruk av Google dokumenter og blogg.
I dette arbeidskravet skulle vi bli kjent med Google dokumenter og blogg for å kunne erfare og vurdere potensialet verktøyene har for bruk i klasserommet. Arbeidskravet gikk i korthet ut på å planlegge et gruppearbeid der vi benyttet Google dokumenter.
I og med at vi var en gruppe lærere med noe ulik fagkrets som skulle arbeide sammen om dette arbeidskravet, diskuterte vi oss raskt frem til hvilket fag som ville egne seg best for en slik utprøving. Vi valgte å kjøre dette opplegget mot samfunnsfag. Siden vi arbeider mye med sosiale medier for tiden, ønsket vi å ta utgangspunkt i elevenes datahverdag og knytte det opp imot begrepet sosialisering. Det konkrete kompetansemålet vi tar utgangspunkt i er som følger;
Med dette kompetansemålet i bakhodet, diskuterte vi mulig innhold og rammer for gruppearbeidet. Videre arbeid foregikk ved hjelp av Google dokumenter og samskrivingsfunksjonen. Vi undersøkte læreverk, skaffet oss nødvendig bakgrunnskunnskap fra nettet og la inn tanker og ideer i samskivingsdokumentet. Neste gang vi samlet gruppa, kunne vi trekke ut det som var vesentlig å ta med og fjerne det som falt utenfor.
Dermed gjensto det bare å klippe og lime aktuell informasjon fra samskrivingsdokumentet og over i presentasjonsverktøyet til Google dokumenter.
Presentasjonen av undervisningsopplegget ser du her:
I dette arbeidskravet skulle vi bli kjent med Google dokumenter og blogg for å kunne erfare og vurdere potensialet verktøyene har for bruk i klasserommet. Arbeidskravet gikk i korthet ut på å planlegge et gruppearbeid der vi benyttet Google dokumenter.
I og med at vi var en gruppe lærere med noe ulik fagkrets som skulle arbeide sammen om dette arbeidskravet, diskuterte vi oss raskt frem til hvilket fag som ville egne seg best for en slik utprøving. Vi valgte å kjøre dette opplegget mot samfunnsfag. Siden vi arbeider mye med sosiale medier for tiden, ønsket vi å ta utgangspunkt i elevenes datahverdag og knytte det opp imot begrepet sosialisering. Det konkrete kompetansemålet vi tar utgangspunkt i er som følger;
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg
Med dette kompetansemålet i bakhodet, diskuterte vi mulig innhold og rammer for gruppearbeidet. Videre arbeid foregikk ved hjelp av Google dokumenter og samskrivingsfunksjonen. Vi undersøkte læreverk, skaffet oss nødvendig bakgrunnskunnskap fra nettet og la inn tanker og ideer i samskivingsdokumentet. Neste gang vi samlet gruppa, kunne vi trekke ut det som var vesentlig å ta med og fjerne det som falt utenfor.
Dermed gjensto det bare å klippe og lime aktuell informasjon fra samskrivingsdokumentet og over i presentasjonsverktøyet til Google dokumenter.
Presentasjonen av undervisningsopplegget ser du her:
Abonner på:
Innlegg (Atom)