Først og fremst vil jeg trekke frem at det var en positiv opplevelse å se, og erfare, at samskrivingsverktøyet til Google dokumenter fungerte så godt. Det har lav brukerterskel og krever lite opplæring før det kan benyttes som et godt verktøy. Erfaringsmessig har jeg en innebygget skepsis til alt som krever innlogging og opplæring, rett og slett fordi det alltid tar lenger tid enn man beregner. Det er alltid noen som ikke får til det de skal, eller ikke får med seg hva de skal gjøre. Samtidig blir de som har fått det til utålmodige mens de venter og mister fokus. Dette er sjelden en god oppstart av en læringsøkt. Men, heldigvis, tidene forandrer seg og min iboende skepsis er i ferd med å avta.
Elevene har høyere kompetanse på IKT nå enn for noen år tilbake. Selv om det selvfølgelig fortsatt er forskjeller i elevenes IKT-kompetanse, ser vi at nivået har hevet seg betraktelig de siste årene. Rapporten ITU Monitor 2009, Skolens digitale tilstand, peker på at det har vært en betydelig heving av elevenes IKT-bruk i skolen, spesielt i videregående skole. Ser vi dette også i sammenheng med fremveksten av sosiale medier som f.eks. Facebook, samt en generell økning i tilgjengelighet og bruk av IKT både i skole og på fritid, forstår også jeg at elevene har et annet utgangspunkt nå enn for bare noen år siden. Et enkelt innføringskurs i Google dokumenter, deling av dokumenter og publisering, er dermed ikke noe problem lenger. Fokuset har dreid seg fra å mestre teknikken til å utnytte teknikken i pedagogisk retning og å fokusere på innholdet.
Strengt tatt vil jeg hevde at jeg personlig innehar meget høy IT-kompetanse. Men jeg erfarer til stadighet at jeg ikke har med K-en i IKT. Som en svoren Facebook-motstander har jeg hatt en relativt lunken tilnærming til sosiale medier. Jeg ser fantastiske muligheter i Web 2.0-teknologien, men den iboende skepsisen mot å kaste seg ut i det har gjort at jeg, selv med et godt utgangspunkt, har blitt akterutseilt på dette feltet. Tømte og Søby diskuterer blant annet dette problemet på deltemeninger.no i artikkelen "Å vokse opp digitalt". Der tar de blant annet opp læreres kompetanse på området:
"Lærere mangler dessuten ofte i stor grad visjonene og den personlige erfaringen knyttet til hva det vil si å praktisere teknologibasert pedagogisk praksis."
Det er skremmende å møte seg selv i døren slik. Kjenner meg desverre igjen i det sitatet. Kjenner meg også igjen i Magnus H.S. sitt innlegg på deltemeninger.no, "Interaktiv skriving gir bedre læring". Han peker for det første på positive trekk ved interaktiv skriving, noe jeg vel må si at jeg etterhvert begynner å innse at har mye positivt ved seg. Videre omtaler han skolen som lite tilpasningsdyktig til de nyere medier. Jeg ser at min skepsis har gjort at jeg har valgt å ikke "slippe løs" meg selv eller elevene på dette feltet.
Petter Bae Brandtzæg omtaler et problem jeg tydelig merker at jeg selv har i sin artikkel "Privat 2.0 -mot økt åpenhet og ønsket nettsynlighet" på deltemeninger.no. Personlig sliter jeg litt med å legge ut både informasjon om meg selv og personlige betraktninger i full offentlighet. For mine elever er dette en naturlig sak, kanskje for naturlig for enkelte. Dette er noe skolen må ta på alvor. Vi må lære elevene nettvett på en helt annen måte nå enn tidligere. For å klare det må vi kanskje både mestre teknologien våre elever lever med, i tillegg til å forstå den bedre.
Tilbake til mine konkrete erfaringer med Google docs. Viktigst av alt er kanskje at program og data ligger i "skyen". Det innebærer at både program og data "alltid" er tilgjengelig for elevene. Man er strengt tatt ikke avhengig av overbookede grupperom lenger, ei heller at elevene er avhengig av å møtes for å få løst en oppgave. Problemet med at man har glemt igjen stoffet hjemme er historie. Dette er vel en frustrasjon de fleste lærere har opplevd mer enn nok ganger.
Apropos frustrasjon; Jeg fikk min del av det gjennom utprøvingen av Google docs presentasjonsverktøy. Med min selvutnevnte gode I(k)T-kompetanse, må jeg få påpeke at dette verktøyet bærer tydelig preg av at det er en ny teknologi. Jeg vil ikke si at verktøyet har store mangler. Det er forståelig at programmet er noe begrenset i forhold til lokale presentasjonsverktøy. Jeg vil heller si at de enkle funksjonen som ligger i verktøyet fortsatt inneholder for mange feil og ikke er stabilt nok. En enkel funksjon som å merke tekst og endre farge og størrelse viste seg å være svært tungvint. Antagelig skyldes dette at vi klippet fra et samskrivingsdokument, og det ble tatt med formatering vi ikke kunne se. Andre enkle funksjoner som innrykk og tabulatorbruk virket tilsynelatende, men vi opplevde at ting flyttet på seg på en nokså spøkelsesaktig måte. Det var også litt uvirkelig å åpne den samme presentasjonen, ferdig laget og lagret, på to forskjelllige maskiner, og få opp lysbilder som ikke var direkte identiske. Men, vi kan leve med noen småproblemer, så lenge programmet som helhet faktisk fungerer ganske greit.
Alt i alt må jeg si det var en positiv erfaring å bli kjent med Google docs. Dette er et verktøy vi kan dra nytte av i undervisningen. Jeg skal også prøve ut Etherpad, som er et tilsvarende samskrivingsverktøy. Dette programmet har fått meget gode skussmål av andre som har jobbet en del med samskriving.
Tilbake til mine konkrete erfaringer med Google docs. Viktigst av alt er kanskje at program og data ligger i "skyen". Det innebærer at både program og data "alltid" er tilgjengelig for elevene. Man er strengt tatt ikke avhengig av overbookede grupperom lenger, ei heller at elevene er avhengig av å møtes for å få løst en oppgave. Problemet med at man har glemt igjen stoffet hjemme er historie. Dette er vel en frustrasjon de fleste lærere har opplevd mer enn nok ganger.
Apropos frustrasjon; Jeg fikk min del av det gjennom utprøvingen av Google docs presentasjonsverktøy. Med min selvutnevnte gode I(k)T-kompetanse, må jeg få påpeke at dette verktøyet bærer tydelig preg av at det er en ny teknologi. Jeg vil ikke si at verktøyet har store mangler. Det er forståelig at programmet er noe begrenset i forhold til lokale presentasjonsverktøy. Jeg vil heller si at de enkle funksjonen som ligger i verktøyet fortsatt inneholder for mange feil og ikke er stabilt nok. En enkel funksjon som å merke tekst og endre farge og størrelse viste seg å være svært tungvint. Antagelig skyldes dette at vi klippet fra et samskrivingsdokument, og det ble tatt med formatering vi ikke kunne se. Andre enkle funksjoner som innrykk og tabulatorbruk virket tilsynelatende, men vi opplevde at ting flyttet på seg på en nokså spøkelsesaktig måte. Det var også litt uvirkelig å åpne den samme presentasjonen, ferdig laget og lagret, på to forskjelllige maskiner, og få opp lysbilder som ikke var direkte identiske. Men, vi kan leve med noen småproblemer, så lenge programmet som helhet faktisk fungerer ganske greit.
Alt i alt må jeg si det var en positiv erfaring å bli kjent med Google docs. Dette er et verktøy vi kan dra nytte av i undervisningen. Jeg skal også prøve ut Etherpad, som er et tilsvarende samskrivingsverktøy. Dette programmet har fått meget gode skussmål av andre som har jobbet en del med samskriving.
